Vel, vi var fryktelig lite konstruktive når det var tid for brainstorming angående lagets navn. Muligens var det også kun en på laget(navn nevnes ikke) som la litt prestisje i det. Det var generelt litt hipp som happ hva vi skulle hete. Dette gjorde også at veldig få forslag kom på bordet. Vi var på vei til å bli et lag uten noe navn, i værste fall hadde vi kanskje kommet opp med noe piss på kampdagen, svært lite gjennomtenkt og angreverdig. Redningen skulle vise seg å befinne seg på lesesalen. Der lå nemlig utgave fire av studentpublikasjonen Fortid, historiestudentenes eget fagtidsskrift ved UiO. Tittelen på nummeret het noe så treffende som Teori i Praksis.
Vi var reddet. Laget hadde fått sitt navn, og alle var enige om at dette var et meget bra navn, spesielt ettersom de fleste på laget studerer historie. Der kan man jo fort komme borti biten som heter teori, gjerne i praksis.
Her er Fortids omtale av nummeret:
Nytt nummer ute nå:
Teori i praksis
Fortid retter i sitt nye nummer oppmerksomheten mot historiefaglig teori og metode. Det er en vanlig fordom i akademia at historiefaget er lite innovativt på dette feltet, noe redaksjonen er delvis enig i. Vi har derfor med vårt nye nummer ønsket å inspirere til økt refleksjon rundt, og bruk av, teori og metode i historiefaglige fremstillinger. Dette har vi gjort ved å presentere artikler som viser konkret hvordan teori kan brukes i en historikers praksis. Sentralt i denne sammenheng har det vært å bidra til økt mottakelighet for impulser fra andre mer teoribeviste fagdisipliner. I dette nummeret kan du derfor lese bidrag inspirert av sosiologer som Norbert Elias, Pierre Bourdieu og Jürgen Habermas, lingvister som Umberto Eco og idehistorikere som Quentin Skinner
Teori i praksis
Fortid retter i sitt nye nummer oppmerksomheten mot historiefaglig teori og metode. Det er en vanlig fordom i akademia at historiefaget er lite innovativt på dette feltet, noe redaksjonen er delvis enig i. Vi har derfor med vårt nye nummer ønsket å inspirere til økt refleksjon rundt, og bruk av, teori og metode i historiefaglige fremstillinger. Dette har vi gjort ved å presentere artikler som viser konkret hvordan teori kan brukes i en historikers praksis. Sentralt i denne sammenheng har det vært å bidra til økt mottakelighet for impulser fra andre mer teoribeviste fagdisipliner. I dette nummeret kan du derfor lese bidrag inspirert av sosiologer som Norbert Elias, Pierre Bourdieu og Jürgen Habermas, lingvister som Umberto Eco og idehistorikere som Quentin Skinner
No comments:
Post a Comment